Psykososiale risikoer og psykisk helse på arbeidsplassen

Psykososiale risikoer og konsekvensene for den psykiske og fysiske helsen er blant de største arbeidsmiljøutfordringene. Foruten skadevirkningen på individuell helse kan psykososiale risikoer også påvirke organisasjoners og nasjonale økonomiers effektivitet negativt.

Stress, angst og depresjon utgjør det nest vanligste arbeidsrelaterte helseproblemet som rammer europeiske arbeidstakere. Det er fortsatt forbundet med frykt for stigmatisering å snakke om psykisk helse og utfordringer på arbeidsplassen. Likevel er andelen arbeidstakere som oppgir at de står overfor risikofaktorer som kan påvirke den psykiske helsen negativt, nesten 45 prosent. Dersom psykososiale risikoer betraktes som et organisatorisk spørsmål snarere enn en individuell lyte, kan de imidlertid håndteres på den samme strukturerte og organiserte måte som andre arbeidsmiljørisikoer.

Hva er psykososiale risikoer?

Psykososiale risikoer oppstår som følge av dårlig utforming, organisering og ledelse på arbeidsplassen samt en dårlig sosial jobbkontekst, og de kan ha negative psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser. Her er noen eksempler på arbeidsforhold som fører til psykososiale risikoer:

for stor arbeidsbelastning
motstridende krav og mangel på rolleklarhet
manglende medbestemmelse i avgjørelser som påvirker arbeidstakeren
manglende innflytelse på hvordan jobben utføres
organisatoriske endringer som blir dårlig håndtert
jobbusikkerhet
ineffektiv kommunikasjon
mangel på støtte fra ledelsen og/eller kolleger
psykisk og seksuell trakassering og
vanskelige kunder, pasienter, elever osv.

Når man tenker på jobbkrav, er det viktig at man ikke forveksler psykososiale risikofaktorer som for stor arbeidsbelastning med forhold der det tross stimulerende og noen ganger utfordrende arbeidsoppgaver finnes et støttende arbeidsmiljø der arbeidstakerne er selvstendige nok og godt opplært og motivert til å prestere etter beste evne. Et godt psykososialt miljø fremmer gode prestasjoner og personlig utvikling samt arbeidstakernes psykiske og fysiske velferd.

Arbeidstakere opplever stress når de generelle kravene til jobben er større enn evnen til å takle dem. Foruten tilhørende psykiske helseproblemer som utbrenthet, angst, depresjon og til og med selvmordstanker kan arbeidstakere som lider av langvarig stress, etter hvert utvikle alvorlige fysiske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer eller muskel- og skjelettlidelser.

For organisasjonen er de negative virkningene blant annet svake generelle driftsresultater, økt fravær og sykenærvær (arbeidstakere som kommer på jobb når de er syke og ute av stand til å fungere effektivt) og høyere gjennomtrekk samt økt ulykkes- og skadefrekvens. Fravær knyttet til psykisk helse varer gjerne lenger enn fravær som skyldes andre faktorer, og arbeidsrelaterte risikofaktorer er et viktig moment som bidrar til at flere førtidspensjonerer seg. Kostnadene for næringslivet og samfunnet anslås å være betydelige og beløper seg til flere milliarder euro på nasjonalt plan.

Hvor stort er problemet?

EU-OSHAs HMS-pulsundersøkelse fra 2022 viser at 27 prosent av arbeidstakerne opplever stress, angst eller depresjon forårsaket eller forverret av arbeidet. Noen av de psykososiale risikoene som har vist seg å virke mest skadelig på arbeidstakernes helse, er usosial arbeidstid og arbeidsintensitet.

En forebyggende, helhetlig og systematisk strategi for å håndtere psykososiale risikoer antas å være den mest effektive. EU-OSHAs europeiske bedriftsundersøkelse om nye og framvoksende risikoer (ESENER) ser på hvordan psykososiale risikoer oppfattes og håndteres i europeiske bedrifter, og kartlegger de viktigste drivkreftene, hindringene og behovene for støtte. Undersøkelsen viser at psykososiale risikoer oppfattes som mer utfordrende og vanskeligere å håndtere enn «tradisjonelle» arbeidsmiljørisikoer. Videre analyse viser at spesielt svært små og små bedrifter har lett for å undervurdere psykososiale risikoer og ofte mangler egnede forebyggende tiltak. Det er et behov i alle selskaper og alle medlemsstater for å øke bevisstheten og tilby enkle, praktiske verktøy i den enkelte sektor for å håndtere arbeidsrelaterte psykososiale risikoer.

Hva kan gjøres for å forebygge og håndtere psykososiale risikoer?

EUs politikk anerkjenner at psykisk helse må behandles på en helhetlig måte på alle politiske områder, herunder psykisk helse på arbeidsplassen.

Med den riktige strategien kan psykososiale risikoer forebygges og håndteres på en god måte, uavhengig av virksomhetens størrelse eller type.

Håndtering av arbeidsrelaterte psykososiale risikoer er ikke bare en moralsk forpliktelse og en god investering for arbeidsgivere, det er et lovkrav fastsatt i rammedirektiv 89/391/EØF, støttet av partene i arbeidslivets rammeavtaler om arbeidsrelatert stress og trakassering og vold på arbeidsplassen.

Arbeidsgivere har et juridisk ansvar for å sikre at alle risikoer på arbeidsplassen blir riktig vurdert og kontrollert. Det er viktig å involvere arbeidstakerne i denne prosessen for å sikre en bedre og mer effektiv identifisering og håndtering av risikoene. Det er arbeidstakerne og deres representanter som best forstår de problemene som kan oppstå på arbeidsplassen, og det har vist seg å bidra til å bekjempe psykososiale risikoer på arbeidsplassen når de er blitt involvert.

Les mer om praktisk veiledning her.