Nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljø

Sysselsettingspakke for personer med nedsatt funksjonsevne

Den europeiske sysselsettingspakken for personer med nedsatt funksjonsevne er et av de mest fremtredende initiativene i Europakommisjonens bredere strategi for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne 2021-2030. Målet er å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har lik tilgang til arbeidsmarkedet, slik at de kan forbli i arbeid og dermed oppleve å være mer sosialt inkludert og økonomisk selvstendig.

Pakken fokuserer på seks områder, der EU-OSHA har ansvar for følgende:

• sikre rimelig tilrettelegging på arbeidsplassen, det vil si enhver endring av en jobb eller arbeidsplass som er nødvendig for at en person med nedsatt funksjonsevne skal kunne søke, utføre og bli forfremmet i arbeidsoppgaver eller gjennomføre opplæring

• sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne blir værende i arbeid, og forebygge nedsatt funksjonsevne knyttet til kroniske sykdommer

• sikre ordninger for yrkesrettet attføring ved sykdom eller ulykker

Ved å samle inn og utarbeide relevante ressurser bidrar EU-OSHA aktivt til å nå de målene som er beskrevet i pakken.

Arbeidsgivernes lovfestede plikter

Arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i EU er beskyttet av både regelverk om bekjempelse av forskjellsbehandling og om arbeidsmiljø, og noen medlemsstater går lenger enn disse minstekravene. 

Direktivet om likebehandling i arbeidslivet (rådsdirektiv 2000/78/EF) inneholder særlige bestemmelser om bekjempelse av forskjellsbehandling på grunnlag av blant annet nedsatt funksjonevne. Det pålegger arbeidsgivere å sørge for rimelig tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at de kan delta i arbeid og opplæring.

Særskilte arbeidsmiljøregler som rammedirektivet om arbeidsmiljø (direktiv 89/391/EØF) krever at arbeidsgivere forebygger risiko ved kilden og foretar risikovurderinger på arbeidsplassen. Dette er nyttig for å kartlegge nødvendig tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Videre krever disse reglene at bedrifter og arbeidsgivere beskytter spesielt utsatte grupper mot farer som særlig rammer dem. Forebygging av risiko og forenkling av arbeidet for alle arbeidstakere kan imidlertid gjøre det mulig for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne å fortsette å jobbe.

I direktivet om krav til arbeidsstedet (direktiv 89/654/EØF) understrekes det at det bør tas særlig hensyn til forhold som dører, passasjer, trapper, dusjer, servanter, arbeidsstasjoner og toaletter som brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

Risikoforebyggende og helsefremmende tiltak

En avgjørende faktor for at personer med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne kan holde seg i arbeid, er å gjennomføre et robust system som håndterer risiko og fremmer helse og velvære. Ved å ta hensyn til viktige områder som ulykker, muskel- og skjelettlidelser, arbeidsrelatert stress, eksponering for farlige stoffer, arbeidsrelaterte sykdommer og kraftig støy kan arbeidsplasser redusere belastningen for den enkelte og for økonomien.

Tilbakevending til arbeidet

For at personer med nedsatt funksjonsevne skal klare å komme tilbake i arbeid etter et sykefravær som har vart middels lenge eller lenge, er det avgjørende med en godt planlagt og systematisk strategi. Det er derfor avgjørende at fagfolk fra forskjellige fagområder (helsepersonell, ergoterapeuter, eksperter på universell utforming og nedsatt funksjonsevne, arbeidsmiljøeksperter, HR-personell m.m.) samarbeider om å utforme og gjennomføre et program som gjør det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å komme tilbake i arbeidslivet og bli værende i jobben.

EU-OSHAs tidligere forskning viser at de mest vellykkede planene kombinerer tidlig innsetting av tiltak, råd om tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet, arbeidsrettet psykisk støtte, yrkesrettet opplæring og veiledning og innspill fra trygdeordninger. Denne skreddersydde strategien tar hensyn til de særskilte behovene og omstendighetene til både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Tilrettelegging av arbeidsplasser kan omfatte omorganisering av oppgaver og plikter, tilpasning av utstyr, endring av arbeidsmønstre og omskolering av ansatte. En vurdering av arbeidsmiljørisiko kan bidra til å avgjøre hva som skal tilrettelegges.

Aldrende arbeidsstyrke

Andelen personer med nedsatt funksjonsevne øker gjerne med alderen, noe som er en viktig faktor siden vi har en aldrende arbeidsstyrke i Europa i dag. Sammen med den økende pensjonsalderen i mange medlemsstater forventes det bare å bli flere og flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i EU.

Derfor er tiltak som effektiv forebygging, universelt utformede arbeidsplasser og omfattende retningslinjer for tilbakevending til arbeidslivet uvurderlige for å hindre for tidlig avgang fra arbeidslivet og opprettholde en bærekraftig arbeidsmodell.

Arbeide med helseplager

Mange med helseplager og nedsatt funksjonsevne kan fint jobbe under trygge forhold med relevant tilrettelegging. Hva slags tilrettelegging som kreves, avhenger av personen og personens tilstand. Her er noen eksempler: 

• Kreft: Personer som har hatt kreft, kan lettere komme tilbake i arbeid hvis det kan skje gradvis og mer fleksibelt.

• Hjerte- og karsykdommer:  Yrkesrelaterte risikofaktorer som påvirker personer med hjerte- og karsykdommer, f.eks. anstrengende arbeid, arbeidsrelatert stress, lange arbeidsdager, natt- og skiftarbeid og eksponering for kjemiske stoffer som karbonmonoksid, bør begrenses så mye som mulig. Disse tiltakene bør suppleres med helsefremmende tiltak på arbeidsplassen, bl.a. fysisk aktivitet, sunt kosthold, redusert alkoholforbruk og røyking samt regelmessige bedriftshelsekontroller for å avdekke risikofaktorer som høyt blodtrykk eller prediabetes.

• Senfølger av covid-19: Det trengs tiltak for å støtte arbeidstakere med akutte eller langvarige symptomer på covid-19, for eksempel ekstrem utmattelse, slik at de lettere kan komme tilbake i arbeid.

• Psykisk helse og arbeidsrelatert stress: Effektiv håndtering av dårlig psykisk helse på jobben, enten den er arbeidsrelatert eller ikke, innebærer en kombinasjon av forebyggende tiltak og støtte, for eksempel rådgivning og tilrettelegging i form av fleksible arbeidstider, ekstra opplæring og bistand samt reduksjon av støy på arbeidsplassen. Det anbefales også å innføre en proaktiv selvmordsforebyggende strategi.

• Revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettlidelser: Revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettlidelser er blant de vanligste arbeidsrelaterte sykdommene i EU. Tilrettelegging på arbeidsplassen kan omfatte fleksible arbeidstider for å ta hensyn til legeavtaler, hjemmekontor, endring av arbeidsoppgaver for å redusere den fysiske arbeidsbelastningen og ergonomisk utstyr.

For å lære mer om arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljø samt effektiv støtte i sammenheng med den europeiske sysselsettingspakken for personer med nedsatt funksjonsevne kan du sjekke ut EU-OSHAs OSHwiki-artikkel Ill health, disability, employment and return to work. Den inneholder en mengde uvurderlige ressurser.