© IStockphoto / ismagilov
Digitalisering fører til raske endringer av arbeidslivet og krever nye og oppdaterte løsninger for arbeidsmiljø og helse. Forskningsprogrammet til Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) har som mål å gi politiske beslutningstakere, forskere og arbeidsplasser pålitelig informasjon om mulige konsekvenser for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære, slik at de tidsnok kan treffe effektive tiltak som ivaretar arbeidstakernes helse og sikkerhet.
Fremveksten av teknologier som kunstig intelligens (KI), stordata, samarbeidende robotikk, tingenes internett (IoT), algoritmer, digitale arbeidsplattformer, og en betydelig økning i antall arbeidstakere som jobber eksternt, skaper nye muligheter for arbeidstakere og arbeidsgivere, men også nye arbeidsmiljøutfordringer og -risikoer. En håndtering av utfordringene og risikoene og en maksimering av mulighetene avhenger av hvordan teknologier brukes, styres og reguleres i sammenheng med sosiale, politiske og økonomiske trender.
Som et videre ledd i deres framsynsstudie om digitalisering og HMS gjennomfører EU-OSHA et «HMS-oversikt»-forskningsprosjekt (2020-2023) for å skape et dyptgående informasjonsgrunnlag for utarbeidelse av policyer, forebygging og god praksis i forbindelse med arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter knyttet til digitalisering.
Det fokuserer på følgende områder:
- Avansert robotikk og kunstig intelligens
-
KI-baserte systemer og avansert robotikk endrer måten arbeid utføres og organiseres på. Slike systemer som enten har fysisk form (for eksempel robotikk) eller ikke-fysisk form (for eksempel smarte applikasjoner) er i stand til å gjennomføre handlinger – med en viss grad av autonomi – for å utføre fysiske eller kognitive oppgaver og oppnå konkrete mål.
Dette har betydelige positive implikasjoner, ikke bare med tanke på bedriftsproduktivitet, men også for arbeidsmiljø og helse. Arbeidstakere kan for eksempel fjernes fra farlige miljøer og arbeidsoppgaver, samtidig som arbeidsmengden kan optimaliseres. Slike systemer kan utføre risikofylte eller repeterende arbeidsoperasjoner, noe som er forbundet med en rekke tradisjonelle og framvoksende arbeidsmiljørisikoer, og overlate arbeidsoppgaver med lav risiko eller produktive og kreative oppgaver til arbeidstakerne.
Det eksisterer imidlertid også en rekke arbeidsmiljøutfordringer i forbindelse med bruken av slike KI-baserte systemer på arbeidsplassen som må håndteres. Disse utfordringene er hovedsakelig knyttet til interaksjonen mellom slike systemer og arbeidstakere (f.eks. uventede kollisjoner, overavhengighet osv.), i tillegg til psykososiale og organisatoriske aspekter.
Forskning på dette området identifiserer og drøfter både muligheter samt utfordringer og risikoer forbundet med bruken av avansert robotikk og KI-baserte systemer for automatisering av arbeidsoppgaver, både fysiske og kognitive, og fremhever en rekke tilleggsproblemer, inkludert menneske–maskin-interaksjon og tillit.
- Administrasjon av ansatte gjennom kunstig intelligens
-
Kunstig intelligens (KI) og digitale teknologier har gitt opphav til nye former for ledelse av arbeidstakere. I motsetning til tidligere former for ledelse, som i stor grad er avhengige av menneskelige ledere, refererer administrasjon av ansatte ved bruk av KI til nye styringssystemer og -verktøy som samler inn sanntidsdata om arbeidstakernes atferd fra ulike kilder for å informere ledelsen og støtte automatiserte eller halvautomatiske beslutninger basert på algoritmer eller mer avanserte former for KI.
Forskning på dette området identifiserer og drøfter muligheter som disse nye ledelsesystemene basert på kunstig intelligens bringer. Fordelene omfatter blant annet beslutningsstøtte med sikte på å forbedre arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen når systemene bygges og implementeres på en transparent måte og arbeidstakere informeres og konsulteres.
Forskningen kartlegger og drøfter også utfordringer og risikoer knyttet til juridiske, regulatoriske og etiske spørsmål samt personvern og arbeidsmiljø, spesielt med tanke på psykososiale risikofaktorer som disse nye styrings- og overvåkingsformene gir opphav til.
- Arbeid på digitale plattformer
-
Digitalt plattformarbeid beskriver alt betalt arbeid som leveres, organiseres eller formidles via en digital plattform; det vil si en digital markedsplass for matching av tilbud og etterspørsel av arbeid via digitale teknologier. Arbeidet som tilbys gjennom plattformene kan være svært mangfoldig: det kan omfatte komplekse eller enkle oppgaver, kognitive eller manuelle oppgaver, og leveransen kan både skje digitalt og helt virtuelt eller personlig på stedet.
Digitalt plattformarbeid kan gi sysselsettingsmuligheter til arbeidstakere i geografiske områder der slike muligheter mangler eller til marginaliserte grupper, men det innebærer også en rekke arbeidsmiljøutfordringer og -risikoer for arbeidstakere som må håndteres.
Forskningsprosjekter innen plattformarbeid tar sikte på følgende:
- analysere og drøfte muligheter, utfordringer og risikoer ved plattformarbeid
- kartlegge forskjellige typer plattformarbeid og tilhørende risikoer og muligheter
- identifisere mulige politiske retningslinjer som kan forebygge mot arbeidsmiljørisikoer for plattformarbeidere
- støtte utvikling av praktiske verktøy for forebyggende arbeidsmiljøarbeid
- Smarte digitale systemer
-
Nye overvåkingssystemer for arbeidstakeres arbeidsmiljø og helse, som apper for smarttelefoner, wearables, mobile overvåkingskameraer eller droner, smarte briller, IKT-baserte systemer og smart personlig verneutstyr er utviklet med sikte på å overvåke og forbedre arbeidsmiljø og helse. De kan for eksempel brukes for å overvåke arbeidstakeres fysiologiske eller mentale tilstand, f.eks. stressnivå, tretthet, årvåkenhet og hjertefrekvens eller arbeidstakeres kroppsholdning og -bevegelse, f.eks. å overvåke arbeidstakeres plassering i farlige områder, instruere arbeidstakere, eller varsle arbeidstakeres ledere eller til og med beredskapstjenester. Ved siden av deres muligheter for forbedring av arbeidsmiljø og helse, skaper de imidlertid også bekymringer knyttet til f.eks. personvern, eierskap, effektivitet og standardisering.
I denne studien vurderer vi deres implikasjoner ved å analysere nye former for overvåkingssystemer (teknologier), bruken av dem (f.eks. støtte overholdelse av arbeidsmiljøforskrifter, effektiv håndhevelse eller opplæring) og arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter relatert til deres implementering og design. Det gis også en oversikt over arbeidsplassressurser (f.eks. retningslinjer for god praksis samt retningslinjer, anbefalinger, veiledninger, protokoller og opplæring på bedriftsnivå).
Studien består av en skrivebordsstudie, intervjuer og feltstudier. I 2023 arrangeres en workshop med høy kompetanse for å konsolidere funnene.
- Fjernarbeid
-
Fjernarbeid beskriver enhver type arbeidsordning som involverer bruk av digitale teknologier for å jobbe hjemmefra eller mer generelt sett, borte fra arbeidsgiverens lokaler eller på et fast sted. Fjernarbeid bringer med seg mange muligheter, utfordringer og risikoer som er verdt å ha i bakhodet når man tenker på fremtidig utvikling. Noen av disse konsekvensene omfatter mangfold og likestilling blant arbeidsstyrken og ulik påvirkning på tvers av sektorer og yrker, i tillegg til nye og fremvoksende teknologier, herunder virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR), noe som forventes å spille en rolle i å gjøre fjernarbeid tilgjengelig for et større antall bedrifter og arbeidstakere.
En rekke prosjekter på dette området, som også bygger på tidligere EU-OSHA-forskning, kartlegger muligheter, utfordringer og risikoer ved fjernarbeid, og tar sikte på å øke bevisstheten blant fjernarbeidere, arbeidsgivere og andre relevante interessenter.
EU-OSHAs «Et sikkert og godt arbeidsmiljø»-kampanje, Godt og trygt arbeidsmiljø i et digitalt arbeidsliv, som går fra 2023 til 2025, skal skape bevissthet rundt digitalisering og arbeidsmiljø samt gi mer praktiske ressurser.