Farlige stoffer

Farlige stoffer — enhver væske, gass eller fast stoff som utgjør en risiko for arbeidstakernes helse eller sikkerhet — finnes på praktisk talt alle arbeidsplasser. Over hele Europa kommer millioner av arbeidstakere i kontakt med kjemiske eller biologiske agenser som kan være skadelige.

I 2015 rapporterte hele 17prosent av arbeidstakerne i EU at de ble eksponert for kjemiske produkter eller stoffer i minst en firedel av arbeidstiden, en andel som i praksis har vært uendret siden 2000, og 15 prosent rapporterer at de puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Enkelte svært farlige stoffer — som asbest og polyklorerte bifenyler (PCB) — er nå forbudt eller underlagt strenge restriksjoner. Andre potensielt skadelige stoffer brukes imidlertid fortsatt i utstrakt grad, og det er kommet på plass et regelverk som skal sikre at risikoene forbundet med disse blir håndtert på en forsvarlig måte.

Helserisikoene

Helseproblemene som kan oppstå som følge av arbeid med farlige stoffer, kan være alt fra milde tilfeller av øye- eller hudirritasjon til alvorlige, som fødselsskader og kreft. Effektene kan være akutte eller langsiktige, og noen stoffer kan ha en kumulativ virkning. Noen av de mest utbredte farene er:

Enkelte farlige stoffer utgjør en sikkerhetsrisiko, som risiko for brann, eksplosjon eller kvelning. I tillegg har farlige stoffer vanligvis flere av disse egenskapene.

Biologiske agenser

Bakterier, virus, sopp og parasitter er til stede i mange bransjer. De er for det meste usynlige, noe som betyr at risikoene de utgjør, ikke alltid blir hensyntatt.

Arbeidstakere i enkelte bransjer står i særlig fare for å bli eksponert for skadelige biologiske agenser, særlig helsevesenet, landbruk, veterinærtjenester, renhold og vedlikehold, kloakk- og avfallshåndtering, hagebruk og laboratoriearbeid.

Finn ut mer:

Framvoksende risikoer

Nye teknologier, hurtig voksende sektorer og endringer i måten arbeidet organiseres på, kan innebære økt risiko for skader forbundet med biologiske og kjemiske agenser. I miljøsektoren, for eksempel, kan innovative teknologier involvere risikoer som ikke er godt belyst. Et annet eksempel er at stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker som hjemmesykepleie og avfallshåndtering, hvor eksponeringen varierer, men bevisstheten om farene er lav. Det er i dag viktigere enn noen gang at arbeidsgivere og arbeidstakere forstår de potensielle risikoene og iverksetter forebyggende tiltak.

Les mer om framvoksende risikoer, grønne jobber og nanomaterialer.

Mer informasjon om framvoksende risikoer:

Forebyggende tiltak og håndtering av farlige stoffer

Det første som må gjøres for å beskytte arbeidstakerne mot farlige stoffer, er å gjennomføre en risikovurdering. Deretter bør det iverksettes tiltak for fjerne eller redusere risikoene så langt dette lar seg gjøre. Og endelig bør situasjonen overvåkes regelmessig og effekten av iverksatte tiltak vurderes.

Medlemsstatene og EU-OSHA har utarbeidet en rekke modeller som skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å gjennomføre risikovurderinger. E-verktøyet for farlige stoffer gir arbeidsgivere den støtten og de rådene de trenger for å håndtere farlige stoffer på arbeidsplassen på en effektiv måte. En database med praktiske verktøy og veiledning inneholder praktiske tiltak for arbeidsplasser, som veiledning om risikovurdering og hvordan erstatte eller eliminere bruk av farlige stoffer, case-studier og mange ulike virkemidler.

Les mer på OSHwiki-siden om risikovurderingsverktøy for farlige stoffer. 

Arbeidsgiverne må også ta hensyn til eventuelle sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som i henhold til regelverket har krav på særlig beskyttelse. Andre arbeidstakergrupper, som migrantarbeidere, ufaglærte, uerfarne ansatte og underleverandører som renholdere, må også tas hensyn til og gis forebyggende tiltak tilpasset deres behov.

Forebyggingshierarki

Det europeiske regelverket fastsetter et hierarki av tiltak som arbeidsgiverne må iverksette for å kontrollere risikoen forbundet med farlige stoffer som arbeidstakerne utsettes for.

  • Øverst i hierarkiet av kontrolltiltak finner vi eliminering og erstatning. Der det er mulig, bør bruken av farlige stoffer elimineres ved at man endrer prosessen eller produktet der det aktuelle stoffet blir brukt.
  • Hvis eliminering ikke er mulig, bør det farlige stoffet erstattes med et ufarlig eller mindre farlig stoff.
  • Hvis et stoff eller en prosess ikke kan fjernes eller erstattes, kan eksponeringen forebygges eller reduseres ved teknologiske eller organisatoriske tiltak, som for eksempel kan bestå i å kontrollere utslippene ved kilden (lukket system eller undertrykksventilasjon) eller i å redusere antall arbeidstakere som eksponeres for det farlige stoffet, og eksponeringens varighet og intensitet.
  • Personlig verneutstyr utgjør den siste barrieren, som skal beskytte arbeidstakerne i tilfeller der det ikke er mulig å kontrollere eksponeringen tilstrekkelig på andre måter.

Les mer:

God kommunikasjon

For å ivareta arbeidstakernes sikkerhet bør de holdes informert om:

  • funnene fra arbeidsgiverens risikovurderinger
  • farene de er eksponert for, og hvordan de kan bli berørt
  • hva de må gjøre for å ivareta sin egen og andres sikkerhet
  • hvordan de kan foreta sikkerhetssjekker og oppdage når noe er galt
  • hvem de skal rapportere eventuelle problemer til
  • resultatene fra en eventuell eksponerings- eller helseovervåking
  • forebyggende tiltak som må iverksettes i forbindelse med vedlikeholdsarbeid
  • førstehjelps- og nødprosedyrer

Les EU-OSHAs e-fact-artikkel om farlige stoffer og god kommunikasjon på arbeidsplassen

Grenseverdier for eksponering i arbeidet

For en rekke farlige stoffer har EU og medlemsstatene fastsatt grenseverdier for eksponering i arbeidet (OEL) som må overholdes.
Bindende (som betyr at de må oppfylles) og veiledende (som viser til hva som bør oppnås) OEL-verdier for farlige stoffer er også fastsatt i EUs arbeidsmiljødirektiver. For farlige stoffer er OEL-verdiene viktig informasjon når risikoene skal vurderes og håndteres. De fleste statene i EU fastsetter egne grenseverdier og vedtar forskrifter som oftest gjelder flere stoffer enn EU-direktivene. Imidlertid har det blitt fastsatt OEL-er for bare et begrenset antall av de stoffene som brukes på arbeidsplassene.

Kreftframkallende

Det er mange farlige stoffer som er klassifisert som kreftframkallende, som arbeidstakere kan bli eksponert for. Noen genereres av selve arbeidsprosessen.

Det finnes egne bestemmelser i EU for å beskytte arbeidstakere. Ifølge direktivet om kreftframkallende stoffer må arbeidsgiverne vurdere og unngå eller minimalisere eksponering for kreftframkallende eller arvestoffskadelige stoffer. I tillegg til å anvende hierarkiet med forebyggende tiltak

  • skal de erstatte kreftframkallende eller arvestoffskadelige stoffer så langt det er teknisk mulig, med et stoff, en stoffblanding eller en prosess som er ufarlig eller mindre farlig,
  • der dette ikke er mulig, sikre at det, så langt det er teknisk mulig, produseres og brukes i et lukket system,
  • der et lukket system ikke er teknisk gjennomførbart, skal arbeidsgiver redusere eksponeringen så langt som det er teknisk mulig, og redusere mengder og holde antallet eksponerte arbeidstakere så lavt som mulig.

De må også:

  • avgrense risikoområder og bruke passende advarsels- og sikkerhetsskilt
  • utforme arbeidsprosessene slik at utslippene reduseres mest mulig
  • fjerne kreftframkallende og arvestoffskadelige stoffer ved kilden, men respektere miljøet
  • bruke hensiktsmessige måleprosedyrer (spesielt for tidlig påvisning av unormal eksponering etter uforutsette hendelser eller ulykker)
  • bruke individuelle vernetiltak hvis kollektive vernetiltak ikke er tilstrekkelig
  • legge til rette for hygienetiltak (regelmessig rengjøring)
  • utarbeide beredskapsplaner
  • bruke forseglede og klart og tydelig merkede beholdere til oppbevaring, håndtering, transport og avfallshåndtering.

Dessuten stiller de bestemte informasjonskrav til arbeidstakere og myndigheter, og må loggføre eksponering av arbeidstakere, målinger og resultater av helseovervåking.

OSHwiki-artikler Asbest, respirabelt krystallinsk silisiumoksid

Besøk nettseksjonen om arbeidsrelatert kreft

Les mer om Veikart for kreftfremkallende stoffer

Lovfestede krav

Alle som er involvert i håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, må være kjent med regelverket for farlige stoffer som gjelder i EU.

HMS-regelverket skal beskytte arbeidstakerne mot helse- og sikkerhetsrisiko generelt, og mot farlige stoffer på arbeidsplassen (for eksempel direktivet om kjemiske agenser, direktivet om kreftframkallende stoffer og direktivene om grenseverdier). Det krever at arbeidsgiverne gjennomfører en risikovurdering av alle helse- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen, inkludert risiko fra farlige stoffer, og treffer passende verne- og forebyggingstiltak. Finn sammendrag av relevant EU-regelverk.

Målet er å sikre at risiko håndteres ved kilden, og å iverksette kollektive tiltak — det vil si tiltak som beskytter en gruppe arbeidstakere på en systematisk måte — som førsteprioritet.

REACH-regelverket og CLP-forordningen pålegger kjemikalieprodusenter og -leverandører å sikre at produktene leveres med standardiserte sikkerhetsetiketter, faresymboler og sikkerhetsdatablad. Disse skal inneholde opplysninger om egenskapene ved stoffene og farene forbundet med dem, og veiledning om lagring, håndtering og forebygging av risiko. Andre forskrifter og retningslinjer er fastsatt for for eksempel produksjon, levering, transport og merking av farlige stoffer, og disse er ofte også relevante for arbeidsplassen.

EU-regelverket på arbeidsmiljøområdet er innarbeidet i nasjonal lovgivning, men medlemsstatene i EU har anledning til å vedta ytterligere eller strengere bestemmelser for å beskytte arbeidstakerne. Det er derfor viktig at bedriftene gjør seg kjent med lovgivningen som gjelder i alle relevante land.

Les mer om:

Framhevede OSHwiki-artikler

Dangerous substances and vulnerable groups

Chris Keen Health & Safety Laboratory, UK

Introduction

This article examines the reasons why certain groups of workers may be at greater risk of exposure to dangerous substances in the workplace. The article covers new workers, young workers, migrant workers and workers with certain medical conditions. The article gives information on the additional precautions that are necessary to ensure that adequate exposure control is achieved for these groups. Some information on relevant EU legislation is also included. There is also information on the additional risks associated with maintenance activity, reproductive risks and on the potential for secondary exposure of people outside the workplace, including a…

Les den fullstendige OSHwiki-artikkelen

Occupational exposure limit values

Jolanta Skowroń Central Institute for Labour Protection - National Research Institute, Poland

Introduction

Occupational exposure limit values (OELs) are set to prevent occupational diseases or other adverse effects in workers exposed to hazardous chemicals in the workplace. OELs assume that exposed persons are healthy adult workers, although in some cases the OELs should also protect vulnerable groups – e.g. pregnant women or other more susceptible people. They are tools to help employers protect the health of workers who may be exposed to chemicals in the working environment. OELs are usually set for single substances, but sometimes they are also produced for common mixtures in the workplace, for example solvent mixes, oil mists, fumes from welding or diesel…

Les den fullstendige OSHwiki-artikkelen